STOREBROR ER MIN HELT

Simen hører forundret på storebror som synger i dusjen. Joachim synger? Synger høyt? tenker Simen. Kanskje det automatisk skjer rare ting når man fyller 17 år? At man blir glad i å synge, for eksempel? For Joachim har aldri likt å synge før. Ikke høyt i hvert fall. Simen går inn på rommet sitt og løfter opp ei bukse han slengte fra seg på gulvet i går og legger den på senga. Ferdig rydda! Mamma og pappa er borte i kveld.

Joachim og Simen skal lage pizza og spille et nytt dataspill som Joachim fikk i gave av Simen på bursdagen. Akkurat det spillet Simen ønsket seg selv. Smart å gi det i gave til storebror når han selv er for liten til å få det. Simen smiler for seg selv over hvor utrolig lur han er. I morgen er det lørdag og fri. Mamma og pappa kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Simen fikk valget mellom å overnatte hos en kompis, eller å la Joachim passe ham. Lett valg, syntes Simen. I hvert fall nå. For ett eller to år siden hadde det ikke gått så bra å være alene hjemme med Joachim. Klin sur for alt mulig, var han. Bare vent til du kommer i puberteten selv, hadde mamma sagt når Simen klaget.

En gang, da Simen var fem år, var Joachim blitt så utrolig sint på ham at det varte i flere år, virka det som. Men det hadde vært en alvorlig sak. Joachim hadde spart i mange måneder for å kjøpe fisker til akvariet sitt. Ti forskjellige fisker kjøpte han. Joachim snakket med fiskene sine, husker Simen, enda så lenge det er siden. Han snakket med dem når han ga dem mat eller når han satt foran akvariet og så på dem. Så ble det brått slutt med snakkingen. Med fiskene også, for å si det slik.

Simen var i sin ivrigste klippeperiode på den tiden. Han klippet i aviser, i duker, i bøker. I et stort atlas klarte han å klippe ut Australia og Afrika på et blunk. Og han klippet hår. En ettermiddag etter at han var ferdig med å klippe pannehåret sitt på badet, gikk han ned i stua. Og mens han så på fiskene, kom klippetrangen over ham igjen. Det ble ett fryktelig styr. Alle ble kjempesure. Panneluggen vokste ikke ut før det var gått flere måneder, men det var nok mest på grunn av fiskene de var sinte. Simen måtte bruke alle sparepengene på nye fisker, enda han bare var fem år.

Nå kan de være venner i en hel uke uten å krangle om noe som helst. Og nå har Joachim begynt å synge! Joachim har aldri vært så mye sammen med Simen som nå. Joachim har lært ham å skate, lært ham å spille dataspill og lært ham å klatre. Klatring er Joachim aller best på. Han klatrer i alt. I trærne i hagen har han alltid klatret. Nå kan han også klatre i lyktestolper, i fjellsider, og i fjor klatret han og pappa på et isfjell.

Simen er best på dyr, han. Han redder dyr. Kanskje det begynte den gangen han klippet fiskene? Siste dyret han reddet var ei bie som hadde rota seg ned i avløpet på vasken. Tannbørsten til pappa hadde vært redningen. Simen stakk enden på tannbørsten ned i røret, og vips, så kom bien opp. Bien ble kjempeglad, virka det som. Flere fugler, en katt som hadde gått seg bort, fluer, frosker og mange flere dyr har Simen reddet.

Nå kommer Joachim ut fra badet. Han skriver en melding på mobilen sin mens han går. Simen har mista sin mobil og sparer til ny. Han mista den fordi han skulle redde en hjemløs katt, så derfor vil pappa gi ham halvparten av pengene.

Gode gjerninger lønner seg, sier mamma alltid. Det stemmer visst. Joachim har voks i håret selv om de skal være alene, og han smiler hele trappen ned til kjøkkenet. Han smiler når han surrer kjøttdeigen til pizzaen, til og med når han skjærer opp løken, smiler Joachim. Simen legger på osten, og da klarer han ikke la være å spørre om det har skjedd noe, siden Joachim er så glad?

Joachim rødmer. Joachim blir knall rød. Og ikke fordi han er sint. Endelig får Simen vite. Hvis han lover å ikke si det til noen. Joachim er forelska. Hun er like gammel som ham og går på samme skole. Plutselig hadde det sagt pang. Den kan komme helt plutselig, forelskelsen, fra den ene dagen til den neste. Når du aner fred og ingen fare, så er den der. Hun ser søt ut, synes Simen, som får se bilder på mobilen. Joachim har laget musikk til bildet hennes, og når hun ringer, kommer musikken og bildet av henne frem. Storebror er forelska, tenker Simen og ser på pizzaen inni ovnen. Kanskje han ikke vil bry seg så mye om meg som før? Men i kveld er han bare min storebror!

Det passet innmari fint at de fikk denne kvelden sammen, bare de to. Allerede tidlig neste dag kom kjæresten på besøk. Simen så henne gjennom glassdøra i gangen før hun kom helt inn. Han sa morn til henne, og da sa hun helt vanlig morn tilbake og smilte til ham. Hun virka grei, tenkte Simen. I flere timer satt de og spilte på rommet til Joachim. Alle tre sammen. Før hun gikk spurte hun om Simen ville være med på kino en dag. Simen ble så glad at han rødma, enda han ikke var forelska i noen.

Mandag i nest siste time står Simen ved vinduet i klasserommet. Han skal akkurat til å trekke ned gardinene fordi sola skinner rett i øynene hans, da han ser rektor komme småløpende over plassen. Så travelt hun har det, da, tenker Simen. Akkurat da han setter seg og skal begynne å regne på et mattestykke, banker det på døren. Rektor sier navnet hans høyt og ber ham komme med en gang. Hun sier at pappa kommer og henter ham. Det har skjedd noe med Joachim. Hun klemmer ham rundt skuldrene og stryker ham fort over håret. Selv om Simen ikke kjenner henne, er det helt ok. Men hva har skjedd?

Pappa er kommet. Han klemmer Simen. Simen ser han har grått. Joachim har skadet seg, forteller endelig pappa da de sitter i bilen. Han har slått hodet sitt og er bevisstløs. Han drev og klatret i tauet som henger like bak skolen over steinbruddet, og så falt han ned.

Veien til sykehuset blir helt annerledes enn noe annet Simen har opplevd. Pappa som kjører fort, pappa som holder hendene så hardt på rattet at knokene blir hvite. Hva har skjedd med Joachim? Bevisstløs, sa pappa. Hva er egentlig det? Hva betyr det at noen er bevisstløse? Simen er redd. Han kjenner det i magen. Det kjennes ut som det bor en hard stein som rører på seg inni den. Han merker og at hjertet hans slår fortere enn vanlig.

Nede på sykehuset skjer alt fort igjen. Pappa finner en parkeringsplass, pappa løper for å kjøpe en billett, og pappa løper inn i en gang med Simen etter. - Fort Simen, sier pappa. - Det haster! Mamma er der alt. Hun kommer og gir ham en klem hun også. Hun gråter. En lege og en sykepleier er der også, og de hilser på Simen. De smiler til ham, og Simen prøver å smile tilbake.

Så ser Simen sengen der Joakim ligger. Rundt sengen er det mange slanger, ledninger og apparater. Sykepleieren følger ham bort mens legen snakker med mamma og pappa. Joakim har en bandasje rundt hodet og en slange stikker ut av bandasjen. Sykepleieren, som heter Tommy, prøver å forklare ham hva alle slangene betyr. Slangen inn i hodet er der for å måle trykket. Han forklarer at de har tatt en spesiell røntgenundersøkelse, en CT som det heter, av Joachims hode. På bildene kunne de se at Joachim har skadet hodet. På grunnen av skadene har hjernen hans begynt å hovne opp akkurat slik en ankel kan gjøre hvis man vrikker foten. Trykkmåleren er viktig for å kunne følge med på trykket inni Joachims hode, forklarer Tommy.

Å være bevisstløs ser ut som å sove, tenker Simen. Det er skummelt å se på alt, skummelt å være der, og aller mest skummelt å se storebror Joachim.

Mamma og pappa gråter sammen. Simen klarer ikke, selv om han vil. Det legen sier er utrolig trist. Joachims hodeskade er alvorlig, forteller han. De vil gjøre alt de kan for å hjelpe ham, men det er usikkert hvordan dette vil gå. Usikkert hvordan dette vil gå? Joachim ser jo helt vanlig ut. Han ville i hvert fall sett vanlig ut om de bare hadde tatt bort slangene og bandasjen. Han blir frisk igjen, tror Simen. Det tror mamma og pappa også. Nå blir det bestemt at mamma skal være på sykehuset hele tiden, om natta også. Hun skal sove på et pasienthotell som ligger rett i nærheten. Simen og pappa skal sove hjemme. De skal dra tilbake til Joachim i morgen.

Mamma og pappa blir enige om at Simen ikke trenger å gå på skolen før Joachim har blitt litt bedre, om han ikke vil selv.

Simen sover i sengen til pappa den natten.

På intensivavdelingen gjør de alt for at Joachim skal bli frisk igjen. Når pappa og han kommer inn på rommet til Joachim neste gang, er mamma der allerede. Hun sitter ved sengen til Joachim. Simen setter seg på fanget til mamma. Hun holder trygt og godt rundt ham. Legen kommer og forklarer at trykket inne i Joachims hode dessverre ikke har blitt bedre. Hjernen er innestengt i hodeskallen, og trykket stiger når hjernen hovner opp, forklarer legen. Hevelsen inne i hodet gjør at blodet ikke får komme rundt i hjernen. Legen tegner opp for Simen slik at han forstår bedre det som skjer med Joachim. Han forstår at dette er veldig alvorlig og ser at mamma og pappa skjønner det også. De gråter igjen.

Simen stryker Joachims hånd. Den er varm og god, akkurat som den pleier. Han lurer på om Joachim merker det selv om han ligger helt stille med lukkede øyne. Hele Joachim ser fremdeles ut som han pleier. Utenom bandasjen rundt hodet, da. Det er vanskelig å forstå at storebror er alvorlig skadet når han ser så vanlig ut, tenker Simen.

Hele dagen sitter de hos Joachim. Bare pappa går av og til ut en tur for å handle litt og for å ringe til alle i familien som lurer på hvordan Joachim har det.

Før Simen sovner den kvelden spør han pappa hva han tror legen mente da han sa at det var usikkert hvordan det ville gå med Joachim. Pappa tar handa hans og klemmer den og forklarer at skaden til Joachim er så alvorlig at han kanskje ikke kan bli frisk igjen. Hvordan skadet blir han da? spør Simen. Det kan ikke pappa svare på.

Joachim blir ikke bedre de neste dagene heller. Selv om Simen, mamma og pappa har trodd og håpet på det, så skjer det ikke. Selv om legene og sykepleierne har gjort alt de kan for å redde Joachim, blir han ikke bedre. Når de alle er samlet på sykehuset igjen, gir legen dem den fryktelige beskjeden. Joachim er død! De har undersøkt alle Joachims reflekser og gjort en røntgenundersøkelse som viser at det ikke lenger er noen blodtilførsel til Joachims hjerne. Og når hjernen ikke får oksygen, blir den helt ødelagt. Legen forklarer at det er kun ved hjelp av medisiner og respiratoren som blåser luft i lungene hans at kroppen til Joachim kan holdes i funksjon en stund til. Mange tanker raser gjennom hodet til Simen. Storebror er død selv om han ser helt frisk ut, selv om hjertet fortsatt slår, og selv om kroppen hans er varm og god. Hjernen er helt ødelagt, og Joachim vil aldri mer kunne føle eller snakke. Skal han aldri mer høre stemmen hans? Kan ikke Joachim tenke eller våkne? Aldri våkne mer? Aldri klatre mer? Simen forstår ikke og kjenner at han blir sint inni seg. Det kan ikke være sant at Joachim er død! Pappa og mamma holder rundt ham, og nå gråter Simen også.

Mamma og pappa har blitt spurt av legen om de tror at Joachim ville sagt ja til å bli en organdonor, forklarer mamma og pappa senere på dagen. Legen har spurt om sykehuset kan få bruke organer fra Joachim for å redde livet til noen andre som er syke.

Organer fra Joachim som kan redde andre? Hjertet hans, og lungene? Nyrene? Slikt har Simen aldri hørt om før. Går det virkelig an? Mamma og pappa sier ja til spørsmålet fra legen. Joachim vil kunne gi andre et nytt og bedre liv. Han kan redde livet til andre mennesker, selv om han selv er død. Simen er sikker på at det ville Joachim ha likt. Mamma og pappa tror også det. Joachims kropp skal opereres for å ta ut organene allerede samme kveld. Men først skal de si adjø til ham der han ligger på intensivavdelingen.

Det er mange som vil si adjø, merker Simen. Bestemor kommer først, sammen med tanter og onkler som bor i nærheten. Alle er veldig triste. Joachims kjæreste kommer sammen med moren og faren sin. Hun klemmer Simen og er forferdelig lei seg. Presten kommer også. Mamma og pappa ville det. De har snakket med henne og fortalt litt om Joachim. Hun er veldig hyggelig, og sier at hun forstår litt av hvordan Simen har det, for hun har selv mistet en storebror en gang. Hun snakker høyt slik at alle kan høre fine ord om Joachim. Om verdens beste Joachim.

Det tar hele natten å operere Joachim. Dagen etter drar hele familien tilbake til sykehuset for å se Joachim igjen. De har flyttet Joachim til et annet rom der det ikke er alle de apparatene og ledningene rundt som det var før. Joachim ligger i en seng med en skjorte på og med et teppe over seg. Noen har glattet håret hans pent, det håret som synes under bandasjen rundt hodet. På bordet ved siden av er det to stearinlys som Simen får tenne. Simen ser at Joachim er hvitere i ansiktet nå. Kroppen hans er kald. Under klærne har han bandasjer på brystet og magen etter operasjonen, sier mamma. Nå skal Joachim legges i en kiste, og om noen dager skal han begraves.

Simen sitter i Joachims rom. Mamma og pappa har ryddet vekk mye som ikke Simen ville ha. Senga har de ikke gjort noe med riktig ennå. Simen lukter på puta hans igjen. Joachim føles litt nærmere da. Simen savner ham mye, selv om det er to måneder siden han døde. Noen dager før begravelsen kunne alle som ville komme og si adjø for aller siste gang. Joachims venner kom til rommet på sykehuset der kisten sto. På hver sin side sto det tente lys. Joachim hadde på seg klærne fra dagen da ulykken skjedde og mamma hadde lagt ett teppe han var glad i rundt ham. Det var stille i rommet. Noen la fine hjerter i kista og andre blomster. Simen la ett brev ned til Joachim. Han hadde skrevet om alt det gode de hadde hatt sammen og litt om fiskene han klippet. Mamma, pappa og Simen var med å skru kistelokket på. Det er utrolig trist å aldri kunne se Joachim mer.

I begravelsen takket pappa og mamma Joachim for alt det gode de hadde sammen, og noen av vennene hans sang en sang og leste dikt. Simen synes det var fint da presten snakket om at Joachim var en organdonor.

For noen dager siden skjedde det noe hyggelig. Mamma, pappa og han dro ned på sykehuset og snakket med legen og Tommy, de som var mest sammen med dem da Joachim var der. De fortalte om hvilke av organene til Joachim som hadde blitt gitt videre. Flere mennesker som var alvorlig syke hadde fått muligheten til et nytt og bedre liv. Det var da Simen kjente helt inni seg at han var stolt av storebror. Joachim har reddet mange menneskeliv bare fordi mamma og pappa sa ja til organdonasjon. Tenk det! Reddet flere liv.

Joachim har reddet mennesker, og Simen skal fortsette å redde dyr. Mamma og pappa savner Joachim, og kjæresten hans savner ham også. Hun var der da ulykken skjedde. Joachim skulle nok tøffe seg for henne, tenker Simen. Hun har tatt med Simen på kino flere ganger, og i morgen skal de gå til graven sammen. Bare de to. Det er godt å tenke på at Joachim ble donor, selv om Simen måtte bli vant til tanken. Kroppen hans er død, men deler av ham lever i andre. Simen har hatt Joachim i hele sin fortid, nå skal andre leve i en fremtid med deler av Joachim i seg. Ett menneske har fått nye lunger, to har fått ny nyre, en har fått ny lever, en annen har fått ny bukspyttkjertel, og en person lever med et helt nytt hjerte. Joachims hjerte. Et glad og forelsket hjerte. Et hjerte av gull, tenker Simen og legger ansiktet sitt ned i puta.